Spillelisten

Jeg hører på Bjørk, jeg hører på Tori Amos, CocoRosie, Rockettothesky, The Knife og Fever Ray der  Karin Elizabeth Dreijer Andersson er vokalist i begge. Jeg hører på Bat For Lashes, Amy Winehouse, My Brightest Diamond og Santigold. Det er bare å notere og slenge de inn i spillelista. Hva har disse kvinnene til felles, sjangerne er jo spent så vidt så vidt! De har særegne stemmer, de har en sånn stemme som gjør at jeg kjenner dem igjen med en gang om jeg hører de på radio. Jeg kan kjenne igjen stemmene deres hvor som helst, gjennom bråket fra en folkemengde, i en bil som kjører forbi, når spillelista går på shuffle. Jeg er svak for kvinnelige vokalister, kanskje er det fordi jeg er kvinne selv. Jo det er nok det. Men mest av alt er jeg svak for de artistene som skiller seg ut i mengden. Det synes jeg er fint. Og midt opp i alt dette dukker stemmen til Antony Hegarty opp, jeg hører han, jeg kjenner igjen hans særegne stemme også fra Antony and the Johnsons med en gang je

Thea oppdaget jeg gjennom Lars Vaular. Hun deltar i en heit sang som heter En av oss to. Se på videon, jeg ELSKER slike stoler. Jeg vil ha stolen. Det er dårlig lyd på filmen, så skru opp.

Jeg begynte å lese bloggen til Linnea Myhre en natt og der skrev hun et sted hun hørte mye på låta her og jeg er hekta. Jeg sitter her og lytter og danser med hodet, sånn frem og tilbake som en fugl.

Denne musikk jeg ble anbefalt av en venn for flere år siden og det irriterer med den dag idag at jeg ikke har oppdaget Pure Reason Revolution selv. Det er fint og få tips og slik av andre men aller best er å oppdage ting selv. Tenkt at jeg ikke visste om dette fra før. Skammelig.

These precious things, let them bleed, let them wash away. These precious things, let them break their hold over me. Tori Amos - Precious Things

when you came jumpin' down the stairs screamin' bloody awful you woke up God and everyone screamin' bloody awful so we took you to the doctor he said yeah it's a bad one and there's such a shame about it 'cause she's so pretty and then the earth sarted shakin'and yeah it was crazy and heaven and hell came crashing down My Brightest Diamond - Something of an end

Santogolds første plate er tidenes beste moderne pop-hiphop-plate tenkte jeg samtidig som jeg står og vasker oppvasken klokken fem om morgenen.

If I wanted to jump out of a window I'd probably change my mind between the eight and seventh floor. Susanne Sundfør - It's all gone tomorrow

Jeg hører på jazz av Art Blakey og jeg forstår det ikke helt. Det er et rot, det er en haug med lyder som gjemmer seg bak hverandre og plutselig hopper frem. Jeg forstår ikke reglene, er det noen regler for jazz, eller er det regelen, at det ikke er regler; her skal det spilles, her skal hvert instrument ha hatt sin solo når sangen er over, kjør på! Jeg liker det tross alt, riktig energisk er det, men å forstå det, det gjør jeg ikke. Det jeg liker best er trommene, trommene som du ikke skal høre er der, men likevel ane, bare så vidt. En som spiller trommer i et jazzband må være følsom, følsom på hånden, han skal ikke stikke seg ut, han skal bare la stikkene gli over skinnene. Hører du eller legger du merke til trommene i et jazzband, da spiller trommisen feil. Da er det ikke jazz. Ikke ordentlig jazz.

Jeg hører på old school rap, jeg hører på Beastie Boys, Ice Cube, LL Cool J, Public Enemy, de eldre platene til Red hot og A tribe Call Quest. Jeg føler meg ikke kul eller hip, jeg føler meg ikke som en hiphoper når jeg hører på musikken. Jeg liker bare rytmene, jeg finner de beroligende. Mye av rappen som kommer ut i dag treffer meg ikke, rytmene beroliger ikke meg. Jeg liker ikke stemmene og vokalen som ofte er fortrengt med datateknologi. Jeg liker ikke refrengene som er som ballader. Noe liker jeg, men ikke alt. Det mangler styrken, det mangler "feelingen". Where is the funk?

Jeg hører på Mother's milk plata av Red Hot Chili Peppers og er plutselig var musikken. Jeg hører noe, jeg hører en riff jeg har hørt før, i en annen sang, av et annet band. Kan dette stemme? Jeg lytter og jo det stemmer. Identiske riff. Det er sangen Pretty little ditty av RHCP jeg hører på, en sang uten vokal, det er ren melodiøst. Det er gjengen Crazy Town med sangen Butterfly som bevist hermer riffet. Butterfly er en sang jeg alltid har vært glad i, men nå, nå er jeg litt..overrasket. Kanskje litt skuffet også, ikke så mye at jeg aldri vil høre Butterfly igjen, den er jo fet. Så klart har Crazy Town kopiert det feite riffet av RHCP, det lyder jo Frusciante lang vei, at jeg ikke har lagt merke til dette før! Jeg søker opp sangene på Youtube , kanskje er det flere som synes dette er interessant, og se der ja; det er flere som har lagt merke til kopieringen. Det er til og med noen som har skrevet i kommentarfeltet under Pretty little ditty "10 sekunder av en R

En sang fra den kommende platen The Haunted Man : Har du ikke hørt på Bat For Lashes anbefaler jeg musikken på det sterkeste. Jeg har begge platene Natasha Khan har utgitt så langt i platesamlingen min og er godt fornøyd med det. De ruller og går rett som det er.

Jeg lytter ikke like mye til Bjørk som jeg gjorde før. Likevel har jeg valgt ut en sang å legge ut. I innlegget jeg linker til nå nettopp har jeg skrevet om Antony som har det med å dukke opp overalt. Jeg har funnet enda en sang han har lurt seg inn i.

Den låta her er en klassiker. Den er sexy. Den er kul. Med det samme vil jeg bare nevne en av mine favorittfilmer der musikken til The Zoombies er mye spilt, det er Dear Wendy . Jeg sier ikke du må se den eller noe, jeg bare nevner det. Dear Wendy. Det skrives altså med en dobbel V. Hiiii hiiii.

Denne musikken er bare så utrolig kul og funky. Hver gang jeg hører Bronski Beat begynner jeg å 'digge', jeg kan ikke la være. Hvordan kan man la være å bli glad! Ahh det er så bra! You and me together fighting for our loveee.

Blue Foundation er på mange måter et merkelig band. Platene deres kan beskrives som varierende og det er vanskelig, om ikke umulig å høre at det er det samme bandet om du lytter til to forskjellige plater av dem. Denne låten var med i filmen Twilight. Dere kan si hva dere vil om filmene, men musikken;- den er flott.

My brightest diamond er et band som ikke er spesielt kjent i Norge så vidt jeg vet. Her er sangen My Golden Star.