Jeg hører på Bjørk, jeg hører på Tori Amos, CocoRosie, Rockettothesky, The Knife og Fever Ray der Karin Elizabeth Dreijer Andersson er vokalist i begge. Jeg hører på Bat For Lashes, Amy Winehouse, My Brightest Diamond og Santigold. Det er bare å notere og slenge de inn i spillelista. Hva har disse kvinnene til felles, sjangerne er jo spent så vidt så vidt! De har særegne stemmer, de har en sånn stemme som gjør at jeg kjenner dem igjen med en gang om jeg hører de på radio. Jeg kan kjenne igjen stemmene deres hvor som helst, gjennom bråket fra en folkemengde, i en bil som kjører forbi, når spillelista går på shuffle. Jeg er svak for kvinnelige vokalister, kanskje er det fordi jeg er kvinne selv. Jo det er nok det. Men mest av alt er jeg svak for de artistene som skiller seg ut i mengden. Det synes jeg er fint. Og midt opp i alt dette dukker stemmen til Antony Hegarty opp, jeg hører han, jeg kjenner igjen hans særegne stemme også fra Antony and the Johnsons med en gang jeg hører han. Han dukker opp i en sang av Bjørk, sangen The dull flame of desire. Hva gjør han der? Jeg hører ham i sangen til CocoRosie, den vakre sangen Beautiful Boyz. Det er vel ikke så rart at han rett og slett dukker opp i musikken deres en sjelden gang, de har jo noe stort til felles. De synger som noen utenomjordiske engler hele gjengen.
Jeg hører på Bjørk, jeg hører på Tori Amos, CocoRosie, Rockettothesky, The Knife og Fever Ray der Karin Elizabeth Dreijer Andersson er vokalist i begge. Jeg hører på Bat For Lashes, Amy Winehouse, My Brightest Diamond og Santigold. Det er bare å notere og slenge de inn i spillelista. Hva har disse kvinnene til felles, sjangerne er jo spent så vidt så vidt! De har særegne stemmer, de har en sånn stemme som gjør at jeg kjenner dem igjen med en gang om jeg hører de på radio. Jeg kan kjenne igjen stemmene deres hvor som helst, gjennom bråket fra en folkemengde, i en bil som kjører forbi, når spillelista går på shuffle. Jeg er svak for kvinnelige vokalister, kanskje er det fordi jeg er kvinne selv. Jo det er nok det. Men mest av alt er jeg svak for de artistene som skiller seg ut i mengden. Det synes jeg er fint. Og midt opp i alt dette dukker stemmen til Antony Hegarty opp, jeg hører han, jeg kjenner igjen hans særegne stemme også fra Antony and the Johnsons med en gang jeg hører han. Han dukker opp i en sang av Bjørk, sangen The dull flame of desire. Hva gjør han der? Jeg hører ham i sangen til CocoRosie, den vakre sangen Beautiful Boyz. Det er vel ikke så rart at han rett og slett dukker opp i musikken deres en sjelden gang, de har jo noe stort til felles. De synger som noen utenomjordiske engler hele gjengen.
Kommentarer
Legg inn en kommentar